Etter aksjeloven §17-1 kan styret stilles ansvarlige for sine beslutninger.
Styret består av styremedlemmer og disse blir da personlige ansvarlige i den grad ansvar statueres. Det stopper imidlertid ikke der. Også vedkommende som i realiteten er med på beslutningen kan gjøres ansvarlig.
Aksjelovens §17-2(2) har et medvirkeransvar som er ment å dekke opp at de som tar den faktiske beslutningene også kan pålegges ansvar som om de faktisk har utøvd beslutningsmyndighet som styremedlem, selv uten å ha vært formelt valgt på en generalforsamling eller registrert som styremedlem i Brønnøysund.
I LB-2012-202732 Mastermind II gikk til og med retten så langt som å pålegge en ekstern person ansvar for ikke å ha medvirket til begjæring om oppbud i et datterselskap, en plikt og myndighet som etter aksjeloven ligger positivt til det aktuelle selskapets styre.
Etter LB-2010-87977 , ble det drøftet om en person (og hans investeringsselskap) som var aksjonær og styremedlem i morselskapet til Mastermind kunne holdes ansvarlig for at selskapet ble tappet for verdier like forut for konkurs. Retten uttalte da at «Spørsmålet om ansvar vil bero på (…) hvilken rolle han spilte i det hendelsesforløpet som er beskrevet(…)». Retten konstaterte at A gjennom sin rolle i investeringsselskapet som hadde aksjer i Masterminds morselskap hadde en plikt til å medvirke til at det ikke ble foretatt disposisjoner til skade for aksjonærer og kreditorer i Mastermind.
Innfallsvinkelen for domstolene er nok at skyld pådrar den enkelte ansvar uavhengig av hvilken funksjon man hadde på det aktuelle tidspunktet, noe som er lett å slutte seg til. En formalbetrakting rundt roller er m.a.o. ikke nok for å unngå ansvar for egen klanderverdige atferd. Det er mao ikke grunn til å legge bort ansvarsspørsmålet fordi vedkommende ikke formelt har sittet i styret.
I en sak vi hadde for retten i 2017 fikk vi tilslutning fra retten på dette. Vedkommende hevdet selv å ha vært bisitter og kun tilstede på styremøtene. Dette ble han ikke hørt med.
Om det skal være realistisk å kunne nå frem med en slik anførsel som i utgangspunktet er «noe motbakke» må det gjøres en kvalifisert vurdering av bevisene man har for at vedkommende var med på den beslutning det skal knyttes ansvar til. Her kan det tenkes å være flere aktuelle bevis, gjerne innhentet før vedkommende varsles om mulig ansvar:
- Vitneførsel fra styret
- Agenda, underlag og styreprotokoller
- E-poster eller korrespondanse hvor vedkommende er mottaker eller aktiv i korrespondanse knyttet til sentrale beslutninger i selskapet, styrebeslutninger eller den aktuelle styrebeslutningen
- Ansvarssubjektets rolle i organisasjonen / opprinnelige forretningsplan
- Andre styreverv og bakgrunn
Om domstolen kommer til at det er grunnlag for slikt ansvar må det ikke nødvendigvis være en aktiv beslutning fra vedkommende. Det er også uaktsomt å unnlate eller ikke forsøke å hindre at styret går ut med informasjon man vet eller burde vite var feil.