Tapsfradrag etter svindel

Er investeringen tapt?

I noen tilfeller kan det være mulig å få pengene tilbake fra svindlere ved forhandlinger eller rettslige prosesser mot svindleren eller ansvarspersoner i styret og ledelse hos svindleren. Ofte er imidlertid pengene tapt. Svindleren er konkurs eller ikke mulig å identifisere. Spørsmålet om hvorvidt det foreligger konstaterbart tap bør alltid vurderes og dokumenteres i denne type saker.

Var det svindel og kan det kalles en investering?

Det kan være utfordrende å beskrive, sannsynliggjøre og dokumentere svindel i investeringstilfeller. Og videre om investeringen  kvalifiserer for skattemessig fradrag? Har man vært lettlurt og gjort en dårlig beslutning, eller vært utsatt for kriminalitet som kan gi fradrag? Erfaringsmessig er dette sammensatte og ofte kompliserte forhold som skal undersøkes og vurderes. Regnskapsinformasjon, avtaler, rykter, brutte løfter og uheldige eller påfallende omstendigheter inngår gjerne i vurderingene.  Erfaringsmessig er dette ofte sakens svake punkt. Vår kompetanse omfatter identifikasjon av de avgjørende momenter som sannsynliggjør eller begrunner svindel, og håndtering av tilknytningskravet som er viktig for fradragsretten, se nedenfor.

Trender for fradragsberettiget tap ved svindel

Det er enkelte erfaringer som peker seg ut i vårt erfaringsmateriale:

• Svindel av folk som har penger til investeringer er et vekstområde
• Ofte er det godt voksne eller eldre mennesker som blir svindlet. Bemidlet og ubemidlet
• Stadig oftere skjer svindelen over nett fra organiserte kriminelle miljøer i andre land
• Området er skambelagt, mange kvier seg for å fortelle om og kreve skattefradrag

Typetilfeller av svindel

Noen typeeksempler som kan fremheves er:

• Informasjonssvindel ved investeringer i eiendom eller aksjer – oppblåste selskaper eller viktig informasjon som holdes skult for investor
• Investeringssvindel ved «opprettelse» av falske/fiktive selskaper/eiendomsselskaper
• Meglerbedragerier – ansatte i lovlig virksomhet innen investeringsvirksomheter bedrar og tapper klienter
• Manglende tillatelse eller konsesjon til å yte investeringstjenester overfor investor i Norge – rammer privatpersoner
• Falske tilbydere av investeringstjenester tilbyr fiktive produkter – ofte nettbasert virksomhet

Selskapsinvesterings svindel

Et tilbakevendende eksempel er ansatte eller investorer som blir tilbudt å investere i selskaper på uriktig grunnlag. I ettertid viser selskapet seg å ha vært insolvent på investeringstidspunktet – i enkelte tilfeller også tappet for verdier av ledelsen – eller investor er lokket inn med uriktig/manipulert informasjon. Investeringene kan være gjort som aksjekjøp, og ofte også med oppfølgende lån til selskapet som folk går med på for å unngå konkurs/sikre investeringene sine.

Eiendomssvindel

Eiendomsprosjekter der det i ettertid viser seg at det var store skjulte mangler. Utbygger manglet f eks hjemmel til eiendom som skulle bygges ut eller det var ukjente gjeldsbyrder, hemmelige avtaler eller systemene var eller ble tappet for penger av ledelsen/medsammensvorne. I media er det også omhandlet tilfeller der eiendomsprosjekter har vært kunstig blåst opp i verdi før man inviterer inn investorer, ofte ved kjeder av overdragelser. Slike prosjekter kan være konstruert ved brudd på regnskapsreglene, og utgjøre bedragerier eller svindel. Se f eks Økokrims oppslag fra 17.11.2020: økokrim.no.

Falske eiendomsselskaper

Selskaper som utgir seg for å være eksisterende etablerte selskaper, men som i realiteten ikke eksisterer og som innhenter kapital fra investorer. Det finnes flere eksempler i Norge på denne type svindel de siste årene, flere slike er fra eiendomsbransjen.

Vanlige mennesker i Norge tilbys profesjonelle tjenester

En del svindel skjer fra enkeltpersoner ansatt i ellers lovlige virksomheter. Ansatte hos en regulert, lovlig, markedsplass i Europa forsøker å skaffe seg kunder utenfor det området markedsplassen lovlig kan operere i, eller utenfor den kundekretsen som markedsplassen har konsesjon for å betjene. Undersøkelser av denne type saker krever normalt mer dyptgående rettslige vurderinger av grunnlaget for selskapets konsesjon og opptreden overfor investoren, og vurderingen av fradragsrett kan være svært komplisert.

Ansatte i regulerte markeder svindler kunder

Det forekommer tilfeller der ansatte i regulerte markedsplasser, etter en innledende runde med rådgivning innenfor lovlige grenser, bedrar investorer. Kunder blir overtalt til å investere store beløp, mot selv å påta seg en utvidet eller kvalifisert rådgivningsrolle eller låser investorenes penger i såkalte «bonusordninger» hvor det i realiteten blir umulig å få tilbake pengene. I denne rollen lar rådgiverne investorene vinne og tape, bygger opp tillit, samtidig som de stadig ber om større investeringer, for å så forsvinne med de investerte pengene. Kriminalitetsformen er avansert, og det er normalt utfordrende å skille lovlige handlinger og svindelsom sklir over i hverandre.

Utenlandske tilbydere av investeringstjenester

Vi erfarer i dag en stadig økning i antallet henvendelser fra personer som opplever seg svindlet eller på annen måte lurt av utenlandske tilbydere av nettbaserte investeringstjenester. Kriminaliteten fremstår som organisert og ofte rettes den inn mot sårbare grupper, typisk eldre. Disse behøver ikke være formuende, mye av dagens svindel omfatter å få fattige mennesker til å låne penger i et forsøk på å bli rike.

Internasjonal investor-svindel

Elektroniske markedsplasser der man kan handle produkter som ikke omsettes i Norge blir vanligere. For svindlere gir slike markedsplasser stort handlingsrom. Det kan være svært vanskelig å sjekke om man er utsatt for en ordinær virksomhet som driver lovlig eller et tilfelle av ren svindel.

Spesielt om falske markedsplasser

I visse tilfeller kan selve markedsplassen være et falsum. Selskapet som tilbyr tjenestene eksisterer egentlig ikke, og bakmennene driver profesjonell svindel-virksomhet. Det kan også være et eksisterende selskap som opererer i et ikke-europeisk land, hvor investor tror han har investert på en regulert markedsplass i Europa, mens han i realiteten «handler med en stillehavsøy».

Investor oppdager ofte ikke at man er svindlet før man krever tilbakebetaling/utbetaling, uten at man noen gang får tilbake pengene – og kjennetegnes ved at all kontakt avbrytes og/eller man blir «fryst» ut av systemet. Bevismessig er sakene kompliserte.

Falske markedsplasser kan være svært vanskelig å skille fra lovlige, regulerte markedsplasser på nettet, med mindre man har spesiell kunnskap om hvordan markedsplasser og nettet fungerer.

Høyrisikoprodukter med høy fortjeneste

Ofte kombineres foregående punkt med investeringer i spekulative produkter med mulighet for skyhøy fortjeneste – binære opsjoner, virtuell valuta osv. som tradisjonelt kan gi høy gevinst eller store tap. Mange nordmenn er risikovillige, og derfor spesielt sårbare for kriminalitet.

Nærmere om fradragsretten

Investeringer skiller seg fra andre transaksjoner ved at formålet med betalingen er å oppnå skattepliktig inntekt. Formuestap som anses som en kostnad til inntekts ervervelse gir fradragsrett, i henhold til norske skatterettslige regler. Aktiviteten kan også ha skjedd i «virksomhet» og derved gi rett til fradrag på eget grunnlag.

Blir man svindlet står man imidlertid ribbet tilbake og har objektivt sett ikke pådratt seg en kostnad for å erverve skattepliktig inntekt. Det var aldri mulig å tjene penger som følge av svindelen, slik at det umiddelbare formålet med oppofrelsen ikke kan sies å være inntektserverv.

I tilfeller hvor man kan sannsynliggjøre tilstrekkelig nær tilknytning mellom oppofrelse og skattepliktig inntekt, kan man på tross av svindelen likevel ha krav på fradrag. Vi har redegjort for den generelle ordningen i vår artikkel – Har du blitt utsatt for svindel, kan du ha krav på skattefradrag, se Artikkel Lynx Advokatfirma 8. januar 2019 – Har du blitt usatt for svindel.

Om det foreligger svindel, og om tilfellet overhodet kan kalles en investering eller fremstår mer som ren gambling, er ofte et komplisert spørsmål. I enkelte tilfeller kan offeret være utsatt for svindel allerede fra første pengeoverføring, eller det kan inntreffe en konkret hendelse som klart markerer svindelens startpunkt. I andre situasjoner er det mer uklart hvorvidt det er tale om svindel og eventuelt når svindelen inntrer, det kan være glidende overganger.

Skam og kostnader

I omtrent samtlige saker vi har behandlet er investor skamfull for å ha investert penger i noe som viste seg å være svindel. Enkelte har ikke fortalt om tapet til sine nærmeste, og man gruer seg for å fremstille saken selv for en advokat med streng taushetsplikt.

I motsetning til de rene «Nigeriabrev-bedragerier» hvor offeret har slukt en usannsynlig historie, har investor i mange av disse tilfellene mottatt manipulert eller forfalsket informasjon av profesjonelle aktører. Fremgangsmåten kan være kvalifisert og svindleren kan ha kompetanse som omfatter å skjule sine spor. Man tror man er alene, men ved nærmere undersøkelser viser det seg at det er mange i samme situasjon. Det kan være vanskelig å gjennomskue og bevise svindel i disse sakene.

Vi antar at et stort antall mennesker som har krav på skattefradrag etter svindel unnlater å kreve fradraget nettopp på grunn av skam.

Kostnadene for bistand til slike saker er normalt begrenset sett i forhold til størrelsen på skattefradrag investoren kan ha krav på. Det er naturlignok alltid en vanskelig vurdering om man skal bruke mer penger på et tapsprosjekt, og eventuelt hvor mye. Erfaring viser imidlertid at spørsmålet om kost/nytte kan avklares ganske raskt i et innledende møte der saken presenteres og man gjennomgår sentral dokumentasjon.

Vi avviser en del saker som etter innledende møte vurderes å mest sannsynlig ikke gi fradragsrett. I saker der fradrag kan kreves vil bistand normalt være regningssvarende og ofte gi et økonomisk godt resultat for våre klienter. Ta gjerne kontakt for en fortrolig samtale.