Aksjonæravtaler

Behovet for aksjonæravtaler

I større selskap, og særlig børsnoterte selskap, er eierskap til aksjer normalt styrt av et ønske om overskudd for aksjonæren som realiseres i form av utbytte eller gjennom salg av aksjer. Ut over at driften av selskapet skal gi et en økonomisk inntjening, har aksjonæren som regel liten formening om hvordan selskapet skal driftes.

I mindre selskap er eierskapet til aksjer som regel en konsekvens av at aksjonæren jobber i selskapet, eller har en annet form for engasjement i selskapet. I slike selskaper samarbeider aksjonærene tettere, noe som skaper et større behov for regulering av samarbeidsforholdet enn det aksjelovens regler kan gi. Det å få utarbeidet en aksjonæravtale mens forholdet mellom aksjonærene er bra, er en rimelig forsikring for det tilfellet at samarbeidsforholdet skulle ryke på et senere tidspunkt.

I henhold til aksjelovens regler gir alle aksjer like rettigheter i selskapet. I en aksjonæravtale kan det imidlertid gjøres forskjell på aksjonærene. Der ansatte inviteres til å erverve aksjer, men arbeidsgiver samtidig ønsker å beholde kontroll over selskapet, vil en aksjonæravtale være et godt verktøy. Det samme gjelder ved et generasjonsskifte, der den eldre generasjon ønsker å overføre eierskap, men beholde kontrollen over sentrale beslutninger i en periode.

En aksjonæravtale må tilpasses den enkelte virksomhet og aksjonærenes behov. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende oversikt over hvilke reguleringer aksjonæravtalen bør innholdet. Under følger en oversikt over hvilke situasjoner det kan være lurt å ha tenkt igjennom, og som er vanlig å regulere i en aksjonæravtale.

Hva er det behov for å regulere?

Overdragelse av aksjer

Det klare utgangspunktet etter aksjeloven er at en aksjonær har rett til å selge eller på annen måte avhende sine aksjer.

I mindre selskaper, og særlig der aksjonærene også jobber i selskapet, er det ofte et behov for å sikre at utenforstående tredjeparter ikke skal kunne eie aksjer. Aksjonæravtalen kan, sammen med vedtektene, inneholde bestemmelser som oppstiller vilkår for å være aksjonær, samt regulering av forkjøpsretten. Det er også lurt å ha tenkt igjennom, og regulert, hva som skal skje med aksjene for det tilfellet at en aksjonær dør eller skiller seg.

En aksjonæravtale kan også regulere prisen aksjonærene skal betale ved utøvelsen av forkjøpsretten. Der formålet med å eie aksjer først og fremst er å sikre arbeidsplassen og utbytte, og ikke nødvendigvis sikre en fortjeneste ved salg, kan det være hensiktsmessig at prisen ikke er for høy.

I en aksjonæravtale kan det også avtales en medsalgsrett. Det innebærer at dersom en aksjonær får tilbud om å selge sine aksjer, vil også de øvrige ha rett til å selge, en forholdsmessig andel av sine aksjer.  På den måten kan man sikre at alle aksjonærene får ta del i et eventuelt godt tilbud.

Videre kan det avtales en medsalgsplikt, som innebærer at dersom en aksjonær får tilbud om å selge, så er de øvrige pliktig til å selge en forholdsmessig andel. På den måten kan man sikre at eierforholdene mellom aksjonæren i selskapet ikke forskyves. En medsalgsplikt åpner også for at et gitt flertall kan sikre at alle aksjer kan selges samtidig, selv om en enkeltstående aksjonær er motvillig. En medsalgsplikt kan derfor være viktig for å få realisert verdier.

Styresammensetning

En aksjonæravtale kan inneholde bestemmelser om hvilken styresammensetning selskapet skal ha. Det kan være bestemmelser som regulerer antall styremedlemmer, at navngitte personer skal ha rett til å sitte i styret, eller at bestemte grupper av aksjonærer har rett til en styrerepresentant. Aksjonærene vil da forplikte seg til å bruke sin stemme på generalforsamlingen, på en måte som sikrer at styresammensetningen er i tråd med aksjonæravtalens bestemmelser.

Regulering av aksjonærenes stemmegivning på generalforsamling

Etter aksjeloven har alle aksjonærer stemmerett på generalforsamling, og står fritt til å stemme etter eget ønske. En aksjonæravtale kan imidlertid ha bestemmelser som forplikter aksjonæren til å stemme for eksempel for en kapitalutvidelse, en fusjon eller en fisjon. Dersom aksjonærene har konkrete planer om å gjennomføre slike disposisjoner i fremtiden, kan det være lurt å binde aksjonærene til å stemme i tråd med dette.

Aksjonæravtalen kan også ha bestemmelser om at noen aksjonærer er forpliktet til å stemme i samsvar med andre aksjonærer på generalforsamling. Dette vil kunne sikre arbeidsgiver kontroll over selskapet, også etter at ansatte inviteres til å eie aksjer. Det vil også kunne sikre at den eldre generasjon har kontroll over driften av selskapet, etter at den yngre generasjon er blitt aksjonærer.

Utbytte

Aksjonæravtalen kan angi hva som er selskapets utbyttepolitikk. I en oppstartsfase kan det være hensiktsmessig å sette av midler til fremtidige investeringer, slik at aksjonærene ikke nødvendigvis kan forvente utbytte i denne perioden. Det kan også avtales konkret at selskapet skal dele ut en prosentandel av selskapets regnskapsmessige overskudd etter skatt, hvert år.

Konkurranseforbud

For å sikre at aksjonærene er engasjert i virksomheten kan det være hensiktsmessig å avtale et konkurranseforbud i en aksjonæravtale. Konkurranseforbudet kan omfatte plikten til ikke å drive virksomhet i konkurranse med

Brudd på aksjonæravtalen

Aksjonæravtalen bør ha bestemmelser om hva som skal skje dersom en av aksjonærene bryter aksjonæravtalen.

For å forhindre en situasjon der det, økonomisk sett, kan lønne seg for aksjonæren å bryte avtalen, kan det legges inn bestemmelser om konvensjonalbot. Aksjonæren vil da være forpliktet til å betale de øvrige aksjonærene en på forhånd angitt sum, uavhengig av om bruddet har ført til et økonomisk tap.

Ugyldige aksjonæravtaler

Aksjonæravtaler som er kvalifisert urimelig kan etter omstendighetene settes helt eller delvis til side som ugyldige, eller de vil kunne tolkes i en retning som avhjelper urimelighet. Det bør være en balanse i avtalen som ivaretar partenes overordnede formål med aksjeeiet.