Partner, Advokat
Børs og verdipapir – for privatpersoner og aksjonærer
Verdipapirmarkeder er regulert for å gi rettferdig handel, transparens og likebehandling. Som aksjonær eller investor oppleves det imidlertid ofte annerledes. Det er krevende å forstå det regulatoriske og beherske det kommersielle, samt utnytte de muligheter som ligger innenfor regelverket. Det er også krevende å konfrontere aktører og myndigheter på området.
I enkelte tilfeller vil du komme i utfordrende situasjoner. Du kan bli oppringt av et meglerhus og satt i innsideposisjon, eller du kan selv gjøre en transaksjon som trigger rapporteringsforpliktelser. Du kan selv bestemme deg for handlinger som, dersom andre får kunnskap om dem, vil sette disse i innsideposisjon. Korrekt håndtering av innsideinformasjon og rapporteringsregimer kan være svært utfordrende, og du er sårbar for undersøkelser / kritikk i ettertid. Feil håndtering vil kunne være verdiforringende, riktig håndtering vil kunne være verdiøkende.
Reglene om markedsmanipulasjon er utfordrende. Ordre og handler som er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler kan rammes. Tilsvarende gjelder for opplysninger som gis i media. Som aksjonær eller investor skal du altså trå varsomt, noe mange har fått merke.
For informasjon knyttet til aksjer som ikke er børsnoterte gjelder også et sett bestemmelser om innhold, håndtering og generelle regler om god forretningsskikk, som blant annet fanger opp tilsvarende forhold som innsidehandel og markedsmanipulasjon.
Noen ganger er aksjonærer uenige med styret i selskapet. De samarbeider i enkelte slike situasjoner. Ikke sjelden oppstår flere aksjonærgrupper. Aksjonærkonflikter inneholder ofte sensitiv informasjon og vanskelige vurderinger, og det er lett å gjøre feil.
Vi bistår våre klienter med å forstå muligheter og å unngå feil. Vi er pragmatiske i vår rådgivning innenfor et potensielt minefelt. Vårt team har betydelig kommersiell og regulatorisk erfaring. Det er ingen motsetning mellom god governance og god business. Det handler om å ta riktige grep til riktig tid, samt å beherske de rette rutiner og prosedyrer.
Ofte stilte spørsmål
-
Hva gjør jeg dersom jeg blir kontaktet av Finanstilsynet?
De fleste vurderer denne situasjonen feil, og prater i vei. Vær klar over følgende: Finanstilsynet har hjemmel til å undersøke avvik i finansmarkedene våre. De har mye å gjøre. De kontakter deg ikke uten grunn. Du må være forberedt på at samtalen tas opp, eller at det gjøres notater av det du sier, samt at det kan være flere som overhører samtalen. Ofte brukes samtaler som dette som bevis mot investorer i påfølgende straffesaker om manipulasjon eller innsidehandel. Det generelle rådet er at du svarer forsiktig på det du må, og kontakter advokat så snart det er mulig, helst før du uttaler deg.
-
Hva slags innsideinformasjon får du tilgang til som privatperson/investor?
De fleste tror innsideinformasjon kun er kurssensitiv informasjon fra eller om selskapet, men også informasjon om andre investorers ordre og handler mv. omfattes. Kunnskap om en stor salgsordre som er lagt inn i et meglerhus for utførelse av en annen aktør, er et typisk eksempel, man sitter på presis kunnskap som vil kunne påvirke kursen.. En aksjonærgruppes informasjon om enighet i gruppen på et spesifikt punkt, kan, dersom gruppen representerer et tilstrekkelig antall stemmer, være innsideinformasjon. Kunnskap om en flaggepliktig handel, som ennå ikke er flagget, kan vurderes på samme måte. Det samme gjelder under gitte omstendigheter en meldepliktig handel fra en primærinnsider, som ennå ikke er meldt. En statsansatts kunnskap om «short-list» i en anbudsprosess, kan etter omstendighetene også utgjøre innsideinformasjon.
-
Når foreligger misbruk av innsideinformasjon?
Handlinger som rammes er tegning, kjøp, salg eller bytte. Merk at også unnlatelse av de samme handlinger kan rammes. Tilskyndelse rammes også, det finnes flere domfellelser der en slektning eller venn er anbefalt å handle. Det er imidlertid kun misbruk som rammes. Vet man at kursen skal opp, og man selger, kan man gå fri på misbruksvilkåret, selv om man hadde innsideinformasjon ved salget. Området er imidlertid risikofylt, da andre kan mene at den samme innsideinformasjonen ville trekke kursen ned. Vurderinger i ettertid skjer som kjent i etterpåklokskapens lys. Utøvelse av tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt faller også utenfor. Det foreligger et rådgivningsforbud for alle som besitter innsideinformasjon. Skal man bevege seg lovlig i ett av de mange grenseland, er det vår erfaring at man trenger bistand.
-
Hva er grensene for flagging og hvordan gis melding?
Rapporteringsplikten gjelder de som eier aksjer, rettigheter til aksjer eller stemmerettigheter. Grensene er 5, 10, 15, 20, 25 prosent, 1/3, 50 prosent, 2/3 og 90 prosent. Det er passering av grensene, opp eller ned, som utløser flaggeplikten. Det skal gis melding til utstederen (selskapet) og til Finanstilsynet.
-
Hva er markedsmanipulasjon?
Transaksjoner eller ordre som gir eller er egnet til å gi falske, uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller prisen på finansielle instrumenter, eller som sikrer at kursen ligger på et unormalt eller kunstig nivå, vil være markedsmanipulasjon. Unntak foreligger dersom den som handler godtgjør at begrunnelsen er å regne som legitim eller at ordren er i overenstemmelse med atferd som Finanstilsynet har akseptert som markedspraksis. Også deling av opplysninger gjennom media og internett – eller ved enhver annen metode, rammes, herunder rykter og nyheter, dersom den som sprer opplysningene visste eller burde visst at de var falske, uriktige eller villedende. Det er gitt utfyllende forskriftsbestemmelser. Bestemmelsen vurderes som svært krevende for investorer, og medfører at det ofte foreligger dokumentasjonskrav og behov for ekstern advokatbistand.
-
Gransking – hva kan du gjøre når du mener dine rettigheter/interesser ikke ivaretas?
Aksjonærer blir stadig mer profesjonelle, alene og i grupper, og bruker i økende grad bistand fra spesialiserte advokater. Aksjonærene har visse rettigheter i generalforsamlingen til å få spørsmål besvart. Gis ikke opplysningene, er 10 % av aksjonærenes stemmer på generalforsamling tilstrekkelig for at selskapet skal fatte vedtak om gransking. Vedtaket på generalforsamling må følges opp av en granskningsbegjæring til retten, og det er lovbestemte krav som må være på plass for at granskning skal finne sted. Om selskapet har unnlatt å besvare spørsmål som er reist for generalforsamlingen, og som det var forpliktet til å besvare, vil det være et relevant moment for rettens vurdering av om granskning skal finne sted. Vedtas gransking, gis granskerne myndighet til å innhente opplysninger, og kostnadene ved granskningen bæres av selskapet.
Ofte fremsettes slike begjæringer for å fremtvinge informasjon. Selskapet kan måtte gi slik informasjon, dersom en for selskapet potensielt byrdefull gransking skal unngås. Gransking forutsetter imidlertid at visse vilkår i aksjeloven er oppfylt. Riktig håndtert er det altså ikke sikkert selskapet må gi særlig innsyn.
Riktig bruk av aksjelovens bestemmelser om hvilke opplysninger en som aksjonær kan kreve, og sanksjonsapparatet for det tilfelle selskapet ikke gir relevant informasjon en aksjonær eller aksjonærgruppe er berettiget til, er et effektivt middel for å få brakt på det rene om ting går rett for seg i selskapet. Den informasjon som fremkommer, kan være av en slik art at den gir grunnlag for krav om innløsning/uttreden etter aksjeloven.
Et selskap som får rettet et granskningskrav mot seg, må også navigere rett i samme regelsett som aksjonæren som fremmer kravet.