Dom: Profesjonsansvar etter å ha blitt utsatt for datakrim

For profesjonsutøvere, herunder autoriserte regnskapsførere, gjelder et strengt uaktsomhetsansvar. Men hva hvis den som har i oppdrag å betale regninger – regnskapsføreren i dette tilfellet – utsettes for internasjonale datakriminelle og lures til utbetalinger? Gjelder profesjonsansvaret likevel? I denne saken mente forsikringsselskapet at kriminalitet mot betalingsfunksjonen utelukker ansvar etter forsikringen. Oslo Tingrett var imidlertid ikke enig og forsikringsselskapet måtte erstatte tapet som oppsto etter en feilutbetaling til Kina. Dommen som er rettskraftig gir enkelte føringer for hvordan selskaper og profesjonsutøvere bør innrette seg.

En regnskapsførers forsikringsselskap er i Oslo tingrett dømt bil å betale erstatning under profesjonsforsikringen med nesten 3 millioner norske kroner inkludert renter, og idømt sakens omkostninger for Finansklagenemnda og rettssaken. Regnskapsføreren hadde oppdrag for bedrift A i Oslo, og oppdraget omfattet fullmakt til betaling i nettbank av fakturaer fra leverandører som var attestert for utbetaling av As daglige leder.

I januar 2016 foretok regnskapsføreren en feilutbetaling. Hun benyttet ikke angitt konto på den attesterte fakturaen, men isteden en gammel konto til den faste kinesiske leverandører. Kontoen var ikke lenger i bruk.

Det var deretter utstrakt mailutveksling med den kinesiske leverandøren og bankene, og det ble lagt til grunn at kriminelle på dette tidspunkt fanget opp kommunikasjonen som viste at det måtte betales om igjen. De kriminelle overtok deretter kontroll over epost- kontoen og adressen til lederen i det kinesiske leverandørselskapet, og benyttet denne til å kommunisere endrede betalingsinstruksjoner til regnskapsføreren.

Da pengene fra den først feilutbetalingen kom i retur, betalte regnskapsføreren iht slike instruksjoner til en ny betalingsmottaker, med en annen konto i en annen bank. Hun fikk ganske raskt beskjed fra «den kinesiske direktøren» (de kriminelle) om at også denne betalingen var mislykket:

Please kindly note that we just received en update from our bank that our account is bad and undergoing audit, we cannot receive payment with our account for now. We will be receiving payment with our backup trading agent account.  

Også denne gang kom pengene i retur til As konto i norsk bank. I mellomtiden hadde regnskapsføreren mottatt et ytterligere sett med betalingsinstruksjoner fra «den kinesiske direktøren». Betaling ble gjennomført i begynnelsen av februar 2016. Forholdet ble oppdaget først ca 2 uker senere i et skypemøte mellom den norske og kinesiske bedriftens ledere. Forsøk på å få hjelp fra bankene, økokrim og kinesisk politi førte ikke frem. Tapet var et faktum. Bedriften A måtte betale regningen fra den kinesiske leverandøren en gang til.

Oslo Tingrett behandlet saken 28. august 2017 og avsa dom 7. september. Retten viser til at profesjonsansvaret er strengt, selv om det er et visst spillerom for kritikkverdig atferd før erstatningsbetingende uaktsomhet er aktuelt. Retten konkluderer forholdsvis raskt med at regnskapsfører er utenfor fullmakten og har betalt til en annen mottaker enn angitt på den attesterte fakturaen. Forsikringsselskapets anførsel om at fullmakten var utvidet av daglig leder blant annet begrunnet i at han kjente til betalingsproblemene mot Kina, ble avvist. Retten viser til forklaringen hans. Betalingsproblemer mot Kina ikke er uvanlig. Han la til grunn at regnskapsfører fulgte opp dette som lå under hennes ansvarsområde. Han var selv opptatt med andre oppgaver. Han har tillit til at hun kontakter ham dersom det er spesielle problemer.  Retten legger til grunn at dette er i samsvar med partenes forståelse av ansvarsfordelingen etter avtalen – og finner ikke noe spesielt ved dette. Retten viser til at lederen i liten grad var involvert i epostkorrespondansen, han er kopiert inn mer sporadisk. Ut fra det han har fått tilgang av mailer kan ikke retten se at han har hatt informasjon om ny betalingsmottaker.

Videre legger retten til grunn at lederen ikke ville forholdt seg passiv dersom han hadde kjent til instruksjonene. En slik utbetaling kunne vært problematisk etter lovverk om hvitvasking og korrupsjon – selskapet kunne risikert å miste sine garantier fra Garantiinstituttet for Eksportkreditt, som selskapet er avhengig av. Dette kunne påvirket selskapet i betydelig grad.

Retten legger til grunn at utbetalingen i strid med fullmakten var uaktsom, det er vist til slike avtaler og fullmakters betydning som grunnleggende forutsetning ved oppdrag som regnskapsfører, utbetaling i strid med attestasjon må ansees som et avvik fra forsvarlig yrkesutøvelse, og utenfor det rom for kritikkverdig adferd som aksepteres før ansvar er aktuelt. Det blir pekt på at hun hadde alternativer, både ved å spørre lederen, men også ved å avklare mot lederen i Kina, før utbetaling skjedde. Det legges til grunn at hun var bevisst hva angår fullmaktsforhold og brudd på slike, samt forholdet til lovverk og GIEK’s retningslinjer og krav til bl.a kundekrontroll og etterlevelse av hvitvaskingsregler. Retten beskriver handlingsalternativene som enkle og kostnadsfrie, holdt opp mot skadepotensialet.

Avslutningsvis sier Oslo Tingrett at det ikke er nødvendig å ta stilling til det andre påstandsgrunnlaget (regnskapsføreren burde forstått at hun ble utsatt for kriminelle), som følge av rettens konklusjon om at regnskapsfører har handlet uaktsomt ved å utbetale i strid med fullmakten. Likevel legger retten til at det er flere momenter som taler for at regnskapsfører burde iverksatt nærmere undersøkelser – i tillegg til at den falske lederen ba om utbetaling til en annen mottaker, med annen konto i en annen bank – i strid med attestasjonen/fullmakten:

• En e-post datert 26.1. fra den ekte kinesiske lederen med betalingsopplysninger som var samsvarende med opplysningene på de attesterte fakturaene
• Disse opplysninger var i direkte motstrid med de øvrige instruksjoner hun hadde mottatt
• Opplysningene harmoniserte også dårlig med at leverandørens konto var «bad and undergoing audit»

Det presiseres at forsikringsselskapet er sterkt uenig i dette alternative ansvarsgrunnlaget er oppfylt og at dette ikke ble avgjort av Oslo Tingrett. Det gir vel likevel noen føringer for regnskapsførere ift hvordan man bør innrette seg, og hvordan vanskelige situasjoner vil kunne bli vurdert i ettertid.

Avslutningsvis vurderer retten en anførsel fra forsikringsselskapet om skadelidtes medvirkning, som avvises under henvisning til de samme argumenter som er nevnt ovenfor.

Det hører med til historien at regnskapsføreren fra et tidlig tidspunkt i saken selv var av den oppfatning at hun hadde gjort en feil, i en svært presset og hektisk situasjon. Forsikringsselskapet hennes ville imidlertid ikke erkjenne ansvar i saken. Saken ble behandlet i Finansklagenemnda den 31.3.2017, som kom til samme resultat som retten mht. at regnskapsfører handlet i strid med fullmakten, men avviste påstanden om at regnskapsfører var uaktsom ift. at hun ble utsatt for kriminalitet. Det skal også legges til at regnskapsføreren, som har sittet i oppdraget og håndtert et stort antall utbetalinger for selskapet fra 2002, fortsatt har oppdraget for selskapet.

Det norske selskapet som får erstattet sitt tap har utstrakt næringsvirksomhet mot utlandet og er avhengig av en profesjonell for bistand til betalingsfunksjonen. Det var en viktig avgjørelse for selskapet som må kunne stole på betalingsfunksjonen. Forsikringsselskapet har ikke anket og dommen fra Oslo Tingrett er rettskraftig.