Partner, Advokat
Økonomisk kriminalitet – for bedrifter
Ikke sjelden bistår vi selskaper som – dersom staten vinner frem i saken – risikerer konkurs. Lederne risikerer samtidig å bli tiltalt og dømt til lange fengselsstraffer. Bedriftens omdømme kan bli skadet i lang tid fremover. Det kan være vanskelig for en næringsvirksomhet å klare seg, dersom mistanken får feste. Det haster derfor å komme i dialog med staten i denne type saker.
Der straff, sanksjoner eller erstatning er aktuelt foreligger normalt hjemler for omfattende bevissikring. Vår oppgave er ofte å sikre andre bevis som kan utfylle bevisbildet, samt at disse blir fremlagt og vektlagt. Ikke sjelden oppstår prosessuell uenighet om innsyn i potensielt frifinnende bevis, f. eks. med politiet eller kanskje oftere med kontrolletater som bistår i etterforskning. Sterk kompetanse i det straffeprosessuelle regelverk og menneskerettighetskonvensjonen er ofte avgjørende for å sikre en forsvarlig avgjørelse. Omfattende erfaring fra både aktor- og forsvarersiden er etter vårt syn nødvendig for å få tilstrekkelig gjennomslag for et annet bevisbilde enn det som danner grunnlag for anklagene.
Ved anklager om straff, sanksjoner eller erstatning knyttet til økonomisk kriminalitet er det forskjellige grader av bevisbyrde og krav til bevisenes styrke. Det å angripe en beviskjede på det svakeste punkt og det å fokusere saken, gir mulighet for å nå frem. En saklig, korrekt og objektiv analyse støttet av relevante bevis er etter vår vurdering det som må til for at en domstol skal underkjenne myndighetens tilnærming.
Media er opptatt av domfellelser og frifinnelser. Henleggelser, enighet og minnelige løsninger får normalt ikke tilsvarende omtale. Et stort antall saker blir lagt bort av myndighetene etter innledende undersøkelser og dialog. På dette stadiet med faglige kompliserte vurderinger avgjøres mange saker ofte med fine marginer. Vi har lang erfaring med gode, faglige samtaler med staten på dette stadiet i saken. Det er nettopp her de avgjørende slag ofte står.
Ofte stilte spørsmål
-
Vil kontrolletater anmelde selskapet?
Svært mange saker om økonomisk kriminalitet begynner som utredninger hos forvaltingsorganer eller tilsynsorganer. Varsel om bokettersyn, gjennomføring av slike fra skatt- eller merverdiavgiftsmyndigheter, kan være de første indikasjoner på at man skal vurdere muligheten for å bli utsatt for etterforskning i straffesak. Finanstilsynet, Oslo Børs eller konkurransemyndigheter er andre tilsynsorganer som regelmessig anmelder økonomiske forhold til Økokrim.
Dette er et vanskelig tema. Ansatte har lojalitetsplikt overfor bedriften og kan pålegges å forklare seg av arbeidsgiver. Samtidig har de rettigheter i straffesaker og kan nekte å besvare spørsmål som kan utsette dem for straff. Dette gjelder selv om det er kun selskapet som er siktet. Det generelle rådet er at bedriften ikke skal pålegge sine ansatte å forklare seg, men heller vurdere å tilby dem en ekstern advokat som ikke arbeider for bedriften. Alle parter er best tjent med at disse kompliserte problemstillinger håndteres profesjonelt, og det kan være vanskelig både for ledelse, ansatte og faste advokater når stormen står på som verst. Det generelle rådet er å ta kontakt med advokaten din i god tid før bokettersynet eller før du svarer på brevet fra et tilsynsorgan i alle saker der en etterfølgende straffesak er mulig. Det er vanskelige situasjoner som bør håndteres forsiktig. Du skal svare riktig og oppfylle dine plikter iht. lov, samtidig som du har rettigheter som skal ivaretas.
-
Bør selskaper forberede seg på besøk fra politiet i økonomiske straffesaker?
Bedrifter kan lett komme i økokrims søkelys i saker knyttet til skatt, moms, konkurranse, verdipapirtransaksjoner, forurensning/miljø osv., og det er av stor betydning for bedriften, de ansatte og lokalsamfunnet at man er forberedt og kan gjennomføre en slik aksjon på en profesjonell måte. Dette gjelder om det har skjedd noe galt eller ikke. Bedriften bør ha utpekte representanter, f.eks. fra juridisk avdeling eller ledelsen, som representerer bedriften ved ransaking. Det bør foreligge rutiner for disse slik at de vet hva de skal gjøre, hjelper å finne frem den informasjonen det spørres etter og forklarer hvilken informasjon som ikke er av interesse, eventuelt også viser frem dette slik at det blir ryddighet og mest mulig tillit og ro i situasjonen. Økokrim skal vente noen minutter til slike representanter er tilstede, dersom bedriften ber om det. Får man tillit i denne fasen, kan tiden ransakingen tar reduseres betraktelig, og dermed påkjenningen og ulempen ved å bli utsatt for en slik aksjon.
-
Bør ansatte i bedriften pålegges å forklare seg i en etterforskning?
Spørsmålet er vanskelig å besvare generelt. Børsnoterte selskaper kan unntaksvis ha plikt til å informere markedet om en politiaksjon ved børsmelding, for eksempel i svært alvorlige saker der en straffereaksjon vil kunne velte eller skade bedriftens økonomi slik at informasjonen om ransakingen er «kurssensitiv» informasjon. Andre selskaper vil ikke ha noen rettslig plikt til å gå ut med informasjon, men ledelse og styre vil ofte likevel gjøre det for å unngå at pressen kommer dem i forkjøpet og på den måten sikre at saken fremstilles balansert av folk som kjenner den og ikke av journalister som mer eller mindre tilfeldig har fått et scoop i fanget. Rådet er at det som regel lønner seg å informere nøkternt om hva som har skjedd, samt å bruke profesjonell hjelp som evner å ivareta alle interesser som kan være motstridende eller delvis motstridende. Stikkordene er respekt for politiets undersøkelser samtidig som man avventer å konkludere eller peke på syndebukker.
-
Bør bedriften iverksette egen gransking?
Svaret er at det nesten alltid er helt spesielle ting som bør undersøkes av bedriften selv, og at det bør iverksettes prosedyrer som sikrer bevis for i form av dokumenter, data og forklaringer. Dette betyr ikke nødvendigvis gransking med stor G. Det er sjelden det lønner seg å slå på stortromma i saker som gjelder økonomisk kriminalitet. Forhold som dette bør vurderes på fortrolig basis med profesjonelle, eksterne advokater som overskuer betydningen av slik innsats før den iverksettes. Rådet er at dette bør vi snakke om.