Skatt og avgift – for privatpersoner og aksjonærer

Ofte stilte spørsmål

• Må jeg betale skatt til Norge ved flytting til/fra utlandet?

  Regler ved utflytting
  For å avgjøre om du er skattepliktig til Norge må vi først og fremst vite om du fortsatt er skattemessig bosatt her etter norske skatteregler. Selv om du har flyttet til et annet land og du hverken har tilgang til fast bolig eller oppholder deg her, vil du være skattepliktig til Norge i inntil 3 år etter at du flyttet. Har du eller nær familie fast bolig i Norge og/eller du oppholder deg i Norge mer enn 61 dager pr år vil du fortsatt være skattepliktig til Norge selv om du også har bolig og oppholder deg i utlandet. Det gjelder andre regler om du har bodd i Norge i mindre enn 10 år før du flyttet til utlandet.

  Regler ved innflytting
  For å avgjøre om du er skattepliktig til Norge helt eller delvis, må vi vite hvor mange dager du har oppholdt deg her eller om du for eksempel bare skal jobbe her en kort stund. Som utgangspunkt vil du alltid være skattepliktig til Norge for lønnsinntekter. Oppholder du deg i Norge i en eller flere perioder som til sammen varer mer enn 183 dager i løpet av en 12 måneders periode eller mer enn 270 dager i løpet av en 36 måneders periode, vil du bli fullt skattepliktig til Norge fra det inntektsåret oppholdet i Norge overstiger henholdsvis 183 og 270 dager.

  Opphold både i Norge og utlandet – hva gjør jeg?
  En person kan være skattepliktig som bosatt i Norge utelukkende på grunnlag av antall dager med opphold i Norge uansett grunnen til oppholdet. Vi anbefaler at du løpende fører en oversikt over hvor du oppholder deg. Dette vil være verdifull dokumentasjon hvis skattemyndighetene stiller spørsmål om hvor du er skattepliktig.

  Hvis du oppholder deg både i Norge og utlandet er det viktig å undersøke om Norges beskatningsrett er begrenset. Om dette er tilfellet for deg, må undersøkes nærmere fordi ingen skatteavtaler er helt like.

• Driver jeg virksomhet eller hobby – og hvorfor er grensen viktig?

  Skatteloven har ingen egen definisjon av hva som skal anses som virksomhet og hva som skal anses som hobby. Som utgangspunkt vil virksomhetsinntekter være skattepliktig, mens inntekter fra hobby vil være skattefri.

  Om en inntektsgivende aktivitet skal anses som virksomhet eller ikke, har betydning for om inntektene er skattepliktig eller ikke. Grensen har også betydning for flere regelsett, f.eks. om det er bokføringsplikt og om du må levere selvangivelse for næringsdrivende. Alle som driver skattepliktig virksomhet med samlet driftsinntekt over kr 50 000, har normalt plikt til å føre regnskap etter reglene i bokføringsloven fra oppstartsåret. Selv om inntektene er lavere enn kr 50 000 kan det også være virksomhetsinntekt.

  I de fleste tilfeller er det enkelt å avgjøre om det er virksomhet eller hobby, men i noen tilfeller kan det være betydelig tvil. Typiske aktiviteter hvor grensen kan være vanskelig er travsport, bruktbilsalg/oppussing på fritiden og aktiviteter innenfor fiske, jordbruk/gårdsaktiviteter. Hvis aktiviteten ikke er egnet til å gi overskudd på lengre sikt, vil det som utgangspunkt anses for å være hobby. Da vil du heller ikke få fradrag for kostnader knyttet til slik aktivitet.

  For å unngå tvil om aktiviteten er hobby eller virksomhet, anbefaler vi at du tar vare på kvitteringer slik at du kan legge frem dokumentasjon overfor skattemyndighetene. Det er viktig at alle kostnader og inntekter i oppstartsperioden dokumenteres, slik at det blir lettere å avgjøre når den skattepliktige virksomheten har startet.

  Har du arbeidsoppdrag som ikke er i arbeidsgivers hjem, kan du motta skattefri lønn med kr 1 000 per år. Det gjelder særskilte regler for arbeidsoppdrag utført i betalerens eget hjem/ fritidsbolig. Skattefritaket er i slike tilfeller kr 6 000. For at du skal kunne ta i mot lønn etter forenklet ordning, kan du ikke være selvstendig næringsdrivende innen samme fagfelt som oppdraget gjelder. Utfører du mange oppdrag hos forskjellige arbeidsgivere, kan dette bli vurdert som virksomhet.

  Vi har betydelig erfaring med vurderingen og er du i tvil er du velkommen til å ta kontakt med oss.

• Når og hvordan klage på skattekontorets vedtak?

  Vår erfaring er at skattekontoret i flere saker gjør feil – dette gjelder både formelle feil og ved vurdering av skattereglene. Bruk av spesialister som kjenner reglene og raskt går til kjernen av problemstillingen er normalt kostnadsbesparende.

  Er du ikke enig i et skatte- eller avgiftsvedtak kan du klage. Fristen for å klage er normalt 6 uker. Fristen begynner å løpe fra den dagen du har mottatt melding fra skattemyndighetene. Dette innebærer normalt når brevet er levert i postkassen, evt. når meldingen er tilgjengelig i den elektroniske postkassen. En klage bør være gjennomarbeidet, fokusert på det vesentlige og underbygd med all nødvendig dokumentasjon. Når klagevedtaket er fattet er det omfattende begrensninger i hva som kan legges frem av dokumentasjon i en evt. senere rettssak. Send oss vedtaket for vurdering av klage, så raskt som mulig.

• Hva gjør jeg hvis jeg har gjort feil – frivillig retting/egenretting?

  Har du glemt eller unnlatt å gi tilstrekkelige opplysninger om skatte- og avgiftsmessige forhold kan du unngå tilleggsskatt ved å sende endringsmelding eller en anmodning om frivillig retting. Du kan sende endringsmelding, dvs. en ny skattemelding (selvangivelse). Skattemeldingen må sendes senest innen tre år etter den opprinnelige leveringsfristen. Du kan anmode om frivillig retting inntil 10 år etter skattleggingsperioden. Det er visse krav til innholdet i en slik anmodning, skatteetatens regime for skatteamnesti krever pinlig nøyaktighet og presisjon. Fagkyndig bistand av dyktige advokater til utforming av endringsmelding eller søknad om frivillig retting, vil sikre en god og rask behandling av saken. Det er verdt å være oppmerksom på at skatteetaten har inngått flere avtaler om automatisk utveksling av opplysninger, som har virkning fra 2017/2018. Det betyr at skatteetaten nå kan få informasjon fra land som tidligere hadde regler som begrenset innsyn/sekretesse («skatteparadis»).

• Jeg har fått varsel om tilleggsskatt – hva gjør jeg?

  Vår erfaring er at det ofte dukker opp kompliserte spørsmål i saker om tilleggsskatt. I slike saker stilles strenge krav til bevis og skyldvurderingen er komplisert. Vi ivaretar dine rettigheter etter Grunnloven, skattelovgivningen og den Europeiske menneskerettighetskonvensjon. Varsel om tilleggsskatt/tilleggsavgift gir skattyter/den avgiftspliktige rettigheter som på mange områder tilsvarer rettighetene til en som er siktet i en straffesak. Aktuelle bestemmelser er særlig retten til en rettferdig rettergang (EMK artikkel 6 og Grunnloven § 95, § 96 ) og retten til ikke å bli straffeforfulgt flere ganger (EMK protokoll 7 artikkel 4 ). Også bestemmelsen i Grunnloven § 113 om at myndighetenes inngrep må ha grunnlag i lov, kan i visse tilfeller være aktuell (legalitetsprinsippet).